Tenkte skrive litt om det overnaturlige, kall det hva du vil, isåfall det man ikke helt kan forklare samtidig som man kan forklare det. For oss som tror det er mere der ute har vi jo en slags forklaring på hvorfor det er slik. For de som ikke tror på dette, har de også en forklaring som er logisk i deres hode.Ikke alle opplever det "åndelige" - mange vet ikke at de opplever det og tenker ikke over hendelser som kanskje er litt rare. Det enkleste er feie det under en stol og la livet gå videre.
Jeg er ganske åpen for mange teorier og er ikke bundet fast til en bestemt.
Jeg har aldri ønsket og se eller høre uforklarlige ting og sitter heller ikke tenker på dette når det skjer. Det kan skje med hyppig mellomrom for så gå lang tid.
Har alltid hatt den evnen å kunne føle på meg om no skal skje, at det kommer besøk, hvem som kommer, hvem som ringer og noen ganger når mennesker har gått bort. Jeg kan drømme drømmer som jeg ikke greier å tyde før noen feks forteller meg noe som har skjedd, da først skjønner jeg at ops.... underbevistheten fortalte meg noe. Det kan være alt fra viktige hendelser til mindre viktige ting. Jeg drømmer ofte om følelser jeg føler i det "våkne" livet. Drømmen forteller meg alt hva jeg føler og tenker, uten å sette ord på det. På en måte bekrefter drømmen at jeg hadde rett ang feks en person eller hvordan denne personen virkelig er og har vært mot meg.
Jeg vokste opp langt inni skogen som liten, på et sted som ble bygget av familien min bak i tid. Jeg kan aldri huske noe konkret fra huset jeg bodde i, at det var noe skummelt der. Vi hadde på den tiden et skjul og der var det bygget en utedo på siden. Jeg husker at jeg ikke likte skjulet og utedoen og prøvde være minst mulig der.Vel må man på do så må man - men kan ikke si at det var så hyggelig. Selvfølgelig, jeg var liten og ting virket nok mere skummelt da en nå, men jeg kan si med hånden på hjertet at det var noe med den bygningen der. Det aller morsomste er at jeg hadde en venn bak
kjøleskapet, dette har mamma og pappa fortalt meg og jeg kan så vidt huske det, langt i det fjerne. Jeg
stod visst og snakket med denne "vennen" min, det som irriterer meg er jo at jeg ikke husker om jeg virkelig snakket med noen eller bare hadde fryktelig god fantasi allerede som 4 - 5 åring. Mener, har jo det i voksen alder så skal ikke se bort i fra at jeg kjedet meg som enebarn;)
Men virkelig, det første overnaturlige jeg ble introdusert for, må jo vært knerten, hehe. Hvilket barn vil ikke ha en pinne som "lever" Så jeg gir skylda til Anne Cath jeg altså. Var veldig fasinert av lillebror og Knerten, husker mamma lese og med en gang jeg lærte lese selv, var jeg i gang på disse bøkene.
Knerten gifta seg jo med Caroline så fikk de lille Knerten. Bestefaren min lagde en knerten til meg, eller fant en, som jeg tegnet fotballstrømper på.
Den kvelden bestefaren min døde, hadde jeg vært på besøk hos han på dagen, jeg hadde mast og mast om å få sove der, men jeg fikk ikke lov. Vel hjemme husker jeg vi hørte sirenene på sykebilen, vi gikk ut
noe vi alltid gjorde når vi hørte sirene så nære. Vi hadde en hund den gangen, Trine het hun og hun reagerte aldri på sirenene, men denne kvelden satt hun og ulte, akkurat som hun visste hva som skjedde.
Erindrer ikke å hatt noen følelse av at noe var galt, bare at hunden oppførte seg snodig. Men da vi så bestemoren og søsteren til bestefaren min komme dagen etter, skjønte alle hva som hadde skjedd.
Det som er rart er at jeg sjeldent drømmer om bestefaren min og har aldri opplevd å se han. Det eneste jeg føler er at han er i huset han og bestemoren min bygde sammen. Så jeg har følt med "redd" eller ikke likt være der alene. Spesielt noen av rommene. I den senere tid har jeg drømt om han og vi er i huset. Bestemoren min er på sykehjemmet og kommer aldri til å bo hjemme noe mere, så huset står tomt. Det har vært mange runder med hva man skal gjøre med det, selge, noen flytte inn osv. Når dette har vært tatt opp har jeg hatt disse drømmene og han gjør det klart i drømmen at huset skal være hos oss, det skal ikke selges. Om det er av en grunn, vet jeg ikke... men slik er det nå. Jeg tror det er av en grunn, som ingen av oss vet enda, men en dag vil vi skjønne hvorfor han vil ha det slik.Jeg har jo opplevd både se og høre ting som ikke hører hjemme i vår verden, bodd på steder der jeg har merket at det er noe, lys har blitt skrudd på, fottrinn i rommene, i trappene osv. Vært drit redd til tider og følt det mindre behagelig være hjemme. Føler ikke det har vært noen som har villet meg noe vondt, men noe eller noen som vil gjøre det klart for meg at de er der. Jeg har aldri ønsket at jeg skulle hverken høre eller se noe som helst og de gangene det har skjedd har jeg ikke tenkt på det, det bare skjer. Det sies jo at dyr reagerer på "spøkelser" men det kan jeg skrive under på at ikke alle gjør. Hadde 2 hunder som sov seg igjennom 16 trappetinn skritt fra noen som ikke bodde i huset, men som likevel gikk ned trappen med tunge skritt og videre forbi de sovende hundene og videre ut i stua for så fordufte. noe jeg både så og hørte, men det var ingen der. Egentlig bør man holde slike ting for seg selv som 16 åring, man blir jo stempla som gal. Stedet og huset jeg bodde i den gangen reagerte jeg veldig på, spesielt 2 etasjen. Mange ganger satt jeg ute og ventet på at mamma og pappa skulle komme hjem, det var akkurat som noen "så" meg fra 2 etasjen når jeg satt i stua. Nabo leiligheten var enda verre, hele 2 etasjen der hatet jeg, faktisk leil ved siden av den igjen reagerte jeg også på...der også 2 etasjen. Det gikk greit være sammen med andre der, men jeg hadde alltid denne "rare" følelsen at det var "noe", visste bare ikke hva.
Det var alltid skummelt gå alene hjem da jeg var yngre. Som de fleste andre likte jeg jo ikke mørket og var drit redd om jeg måtte gå hjem alene fra en venninne, noe som skjedde ofte, da vi ikke hadde bil i perioder. Det var skog på den ene siden og åker på den andre. Det var en svak nedoverbakke og på sensommer og høst var det alltid litt dis eller tåke der og det var alltid store forandringer i lufta. Blei ekkelt kaldt nede i svingen for så komme varme strømninger så kaldt igjen. Er nok helt normalt, men det gjorde en stakkars tenåring enda mere utilpass... aldri syklet og gått så fort som når jeg var på den strekka der. Det som gjorde alt enda mere skummelt var gatelyktene som stod langs gangveien. Det var spesielt en gatelykt som slukket hver gang jeg passerte den. Trodde jo det var tilfeldig de første gangene, men etterhvert blei det så mange ganger at det var rart. Jeg fortalte det til venninna mi og mens vi nærmet oss lykta slukket den, så da fikk hun sett dette selv. imin villeste fantasi trodde jeg det satt noen i buskene og fjernstyrte lykta bare for å få meg til å pisse i buksene.... føler det er emre galskap tro på en at jeg faktisk måtte ha en slags innvirkning på den hersens lykta. Den dag i dag kan dette skje når jeg er ute og går. mulig tilfeldig, men jeg tenker jo mitt. Mulig jeg er besatt av masse energifelt, hehe, ikke rart jeg føler meg sliten til tider, burde få det sjekket, eller få tak i en lader som jeg kan koble meg til. De godeste ådene bruker jo energi til å lade seg opp, så da kan vel jeg også?
Hører ed til historien at jeg faktisk så en ganske så staselig herremann med frakk og hatt på vei hjem en gang. Mamma og jeg var på vei hjem i et forykende snøvær og vi begge så akkurat det samme. Foran oss på veien gikk det en mann i hatt og frakk. Dette var på 90 tallet og ingen gikk slik da, dette var en gammel kledning. Vi så han i lysene fra bilene som kjørte på E6 bak oss. lenge nok til å vite at vi faktisk så en mann og ikke noe annet. Det var snø og høye brøytekanter, mannen skrådde brått inn i skogen, et sted hvor det var en veiskulder. Jeg og mamma lurte fælt på hva i hule han skulle inn i skogen og gjøre i et slikt vær og hvorfor han hadde disse merkelige klærne. Da vi kom bort til stedet han hadde forsvunnet inn i skogen, var det ikke et spor etter han...nada. Hadde noen gått der, ville det vært dype spor pga all snøen.
Noe som sikkert mange har opplevd, er følelsen av å ha vært steder eller kjenner igjen hendelser i brøkdeler av sekunder. Det er ganske ekkelt, man går liksom i sin egen verden den tiden det varer. Akkurat som man er full eller har opplevd noe veldig sjokkerende og blir satt ut. Det kan skje overalt, godt jeg ikke har lappen, da hadde jeg vel endt i grøfta, haha - noe jeg burde ha forutsett, men ikke alltid det funker slik gitt.
Det sies jo at barn har lett for å oppleve slike hendelser, men at disse sansene lukker seg når man blir eldre. Noen av oss bevarer vel dette da, men ikke alle vet hvordan det skal brukes. Det er jo litt skummelt da, jeg ønsker jo ikke oppleve skremmende ting selv om jeg har gjort det. Og man kan ikke forvente at alle skal tro på dette, for noen er det jo tøv og galskap. Og det skjønner jeg jo, det høres jo ikke spesielt troverdig og normalt ut. Nå spørs det hvor godt man kjenner disse personene som opplever slikt hva man tror om det. Tror egentlig at jeg bare har slike flash jeg, ihvertfall hva jeg ser og hører. Feelingen av om det er noe der eller ikke, er ganske sterk, den kommer bare, er jo ikke noe jeg går tenker på, i grunn tenker jeg ikke på noe av dette om jeg ikke snapper opp noe "rart".
Resten av jentene i familien har også slike tendenser, så ligger vel til familien da, være litt på "hugget".
Det var 2 eller 3 småfilmer om uforklarlige hendelser og dette slukte jo Monica som sjokolade og var drit redd når hun skulle sove, hehe. Den serien hadde en litt ekkel intro husker jeg, musikken og alt var bare grose... den gang. Nå er det vel reine barne tv vingnetten.
Han som startet alt dette gikk jo på vannet, er ikke det overnaturlig vet ikke jeg... hva med jomfrufødsel?? Universet, pyramider, statuene på Påskeøya, Dinoseuruser, Adam og Eva,, tegninger og malerier av ufo i huler.... ja her er det bare å velge og vrake hva man ønsker å tro på.Fikk jeg velge, ønsker jeg en planet full av kjekke muskel menn som går i bar overkropp 365 dager i året, som landet på jorden i et fancy spaceship... ja og ungdomskilden da... Om ikke den oppdages før jeg forlater denne verden, håper jeg at jeg blir født på nytt som en egyptisk prinsesse, eller kanskje Madonna??? Hmmmm, nei, vil være en skuespiller, tror jeg må tygge på hvem i grunn....
Men i grunn flere som kunne kommet å "spøkt" hjemme hos meg, avslutter med favoritten her nede ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Blir glad om du legger igjen en kommentar :)